Murmester i Bergen

Som murmester i Bergen er vi også medlem av Bergens Murmesterforening, her er litt informasjon og historikk.

Bergens Murmesterforening har til formål å medvirke til kvalitet i utførelse av håndverktjenester samt til økt profesjonalitet blant sine medlemsbedrifter.

Vi har eget opplæringskontor i Bergen som sikrer rekruttering og opplæring av nye fagfolk.

Kontinuerlig faglig opplæring av medlemsbedriftene og egen reklamasjonsordning.

Det er for tiden 28 bedrifter som er medlem av Bergens Murmesterforening.

Tilsluttet:Bergens Murmesterforening, Norske Murmestres Landsforening, Bygningsgruppen i Bergen, Bergen Næringsråd, NHO, BNL.

Bergen har i all tid vært regnet som laugsbyen fremfor noen i Norge, og hadde i kraft av sin sentrale posisjon og størrelse et bredt utvalg av håndverkere. Den første murmesteren ble innført i byens borgerbok i 1558, og i perioden frem til 1870 er i alt 80 personer oppført som med håndverksborgerskap som murmester i Bergen. Byhistorikere mener at murmestrene forsøkte å organisere seg allerede i 1682, men det er uklart om det lyktes. Den store bybrannen i 1702 ødela alle laugsprotokoller og dokumenter, slik at de eldste protokollene som er bevart er datert 1703. I tillegg finnes det en trelade laget i 1704.

Antall murmestre tilknyttet lauget vekslet fra fire til åtte frem til laugsopphevelsen i 1866, noe som kan forklares med den begrensede rollen faget spilte i byggevirksomheten. Bergen var først og fremst en treby.

Bergen fikk sin første bygningslov i 1830. I loven fra 1848 fikk man bestemmelser vedrørende murtvang i de sentrumsnære områdene av byen. Med reguleringen etter 1855-brannen fikk bygningsfagene, og i første rekke, mureryrket, sitt definitive gjennombrudd.

Perioden 1880 til 1899 kan betegnes som murerfagets glanstid, som hadde sin forklaring med leiegårdens gjennombrudd som boligtype.

Bygningskrakket i 1899 lammet byggevirksomheten i flere år. I denne vanskelige perioden for faget, ble det den 7. april 1903 dannet en fagforening for murmestrene i Bergen. I krisetider var det viktig å stå samlet.

I 1906 ble Norske Murmestres Landsforening dannet etter det første initiativet fra Bergen, men det var lokalforeningen i Ålesund som var drivkraften. Landsforeningens første formann var Ernst Hansen fra Bergen som hadde vervet i perioden fra 1906 til 1911.

Gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1916 gav ikke den forventede byggeboomen, men foregikk over en 20 års periode. I alt 82 større forretningsbygg ble oppført i mellomkrigstiden. Dette gjorde at bygningsbransjen i Bergen ikke ble like hardt rammet av de økonomiske krisetiden på 1920- og 1930-tallet som de andre norske byene.

Innad i murmesterforeningen var det stor uenighet om foreningen skulle være tilsluttet

Norsk Arbeidsgiverforening ( NAF ). I 1924 ble det gjort et vedtak om at alle medlemmene måtte melde seg inn i NAF. Det resulterte i at 15 medlemmer brøt ut og dannet sin egen forening med navnet Murmestrenes faggruppe .

I 1929 lyktes det å komme til enighet om en sammenslåing igjen, under navnet Bergens murmesterforening.

De første årene etter andre verdenskrig var preget av rasjonering, materialmangel og for få murere. Det var stor mangel på boliger og det var mer enn nok av arbeid. Bergens første bydel, Landås, ble regulert og utbygget i løpet av 1950- og 1960-tallet. Fra midten av 1960-tallet førte en økt fokusering på rasjonelle byggemetoder og nye produkter til at murmestrene gikk fra å være blant de sentrale fagene på byggene til å bli underleverandører av murertjenester til entrepenørene.

Ref: www.murmestre.no